Eu Trading System

Hva er utslippshandlingsordningen og virker det. Tirsdag 7. juni 2011 16 26 BST. Den europeiske union s utslippshandelssystem ETS er verdens største ordning for handel med utslipp av klimagasser. Lansert i 2005 dekker det rundt 11 000 kraftverk og Industrielle anlegg i 30 land, hvis karbonutslipp utgjør nesten 50 av Europas totale. Et utslipp på de totale utslippene som er tillatt i ordningen, er fastsatt, og kvoter som legges opp til dekselet, leveres til selskapene regulert av ordningen. Selskapene er kreves for å måle og rapportere sine karbonutslipp og å levere en kvote for hvert tonn de slipper ut. Bedrifter kan handle med kvoter, noe som gir dem et incentiv for å redusere utslippene. Nåværende kupong satser å falle med 1 74 årlig for å oppnå et mål å redusere utslippene i 2020 til 21 under nivået i 2005 I juni 2011 var prisen på en godtgjørelse rundt 16 Handel med tillatelser er verdt rundt 150 milliarder årlig, dwarfing andre utslipp Våre handelsordninger er markedets Clean Development Mechanism, som er opprettet av FN, verdsatt til 1 5 milliarder årlig. I grunnleggende forstand har ETS arbeidet. Det har satt et utslipp på halvparten av Europas karbonutslipp, som tidligere var uregulert, og de selskapene som omfattes av ordningen er ikke lenger fri for forurensning Carbon har en pris og dette påvirker økonomien ved å brenne fossilt brensel. For eksempel gir brennstoff kull mer karbonforurensning enn brennende gass, så kullverksoperatører trenger flere tillatelser Jo høyere pris på tillatelsene, Jo dyrere det er å bruke kull enn gass. Kraftfirmaer som velger å generere elektrisitet, har derfor en ekstra kostnad forbundet med de mer forurensende alternativene, slik at de vil velge gass over kull mer av tiden. Å legge presise tall på hvor langt ETS har arbeidet i praksis er vanskelig, da det betyr å anslå hva forurensningsnivået ville ha vært hvis ETS ikke var på plass. Det er imidlertid sannsynlig at ordningen i løpet av de første årene var ansvarlig for å snu en forventet økning i utslippene til en nedgang på 2 5-5 En grundig studie analyserte bakgrunnsutslipp, økonomiske trender og værmønstre og konkluderte med at ETS reduserte utslippene med 120-300m tonn mellom 2005 og 2007, med en god gjetning på 210m tonn over hele Europa. Disse er ganske beskjedne gevinster, spesielt i sammenheng med at importen av karbonintensive varer fra Kina og andre steder øker raskt, og selv om det er satt bratte reduksjoner for tredje fase av ETS, som går fra 2013 til 2020 har politikken blitt sterkt kritisert og besatt av problemer, ikke minst hvor det store antall tillatelser ventes holdt over fra dagens fase. Ikke desto mindre har Europa en pris på karbon og en arbeidsmekanisme for å begrense og redusere klimaet forurensning, som setter den videre fremover enn andre store regioner i verden. Den ultimative klimaforandring FAQ. Dette redaksjonelle er gratis å reprodusere under Creative Commons. Redusere utslipp s fra luftfart. Avvik er en av de raskest voksende kildene til klimagassutslipp. EU tar tiltak for å redusere luftfartsutslippene i Europa og arbeider med det internasjonale samfunnet for å utvikle tiltak med global rekkevidde. Luftfartsutslippene vokser raskt. Direkte utslipp fra luftfart står for om lag 3 av EUs totale klimagassutslipp og mer enn 2 av globale utslipp Hvis global luftfart var et land, vil det rangeres i de 10 beste emittene. Noen som flyr fra London til New York og tilbake genererer omtrent det samme nivået av utslippene som den gjennomsnittlige personen i EU gjør ved å oppvarme sitt hjem for et helt år. I 2020 ventes globale internasjonale luftfartsutslipp å være rundt 70 høyere enn i 2005, og ICAO forutsetter at i 2050 kunne de vokse med en ytterligere 300-700. Sammen med andre sektorer bidrar luftfart til utslippsreduksjoner i EU gjennom EUs utslippshandelssystem. Avvik i EU Emis sions Trading System. CO 2 utslipp fra luftfart er inkludert i EUs utslippshandelssystem EU ETS siden 2012 Under EU ETS, er alle flyselskaper som opererer i Europa, europeiske og ikke-europeiske, pålagt å overvåke, rapportere og verifisere utslippene sine , og å overgi kvoter mot utslippene. De mottar omsettbare kvoter som dekker et visst nivå av utslipp fra sine flyreiser per år. Systemet har så langt bidratt til å redusere CO2-avtrykket av luftfartssektoren med mer enn 17 millioner tonn per år, med overholdelse som dekker over 99 5 av utslippene. I tillegg til markedsbaserte tiltak som ETS, bidrar operasjonelle tiltak som modernisering og forbedring av teknologi for luftfartsstyring, prosedyrer og systemer også til å redusere luftfartsutslippene. Avstanden til luftfart ETS. Lovverket vedtatt i 2008 , ble utformet for å søke om utslipp fra flyreiser fra, til og innenfor EØS-EØS de 28 EU-landene, samt Icela nd, Liechtenstein og Norge EU-domstolen har bekreftet at denne tilnærmingen er forenlig med internasjonal lov. EU har imidlertid besluttet å begrense omfanget av EU ETS til flyreiser innen EØS fram til 2016 for å støtte utviklingen av et globalt måler av International Civil Aviation Organisation ICAO. Proposal for luftfart ETS fra 2017.I lys av fremskrittet på den globale tiltak se nedenfor har Europa-kommisjonen foreslått å fortsette den nåværende tilnærmingen utover 2016. Dette forslaget vil nå bli vurdert av europeiske Parlamentet og Rådet for Den europeiske union. Resultater av offentlig høring. I 2016 holdt EU-kommisjonen en offentlig høring om markedsbaserte tiltak for å redusere klimaendringene fra internasjonal luftfart. Høringen søkte innspill på både globale og EU-politiske valg. I alt reagerte 85 borgere og organisasjoner. Global ordning for å kompensere utslippene. I oktober 2016 ble International Civil Aviation Organizatio n ICAO enighet om en resolusjon for et globalt markedsbasert tiltak for å takle CO 2 - utslipp fra internasjonal luftfart fra og med 2021 Den avtaltede resolusjonen beskriver mål og sentrale designelementer i den globale ordningen, samt en veikart for gjennomføringen av arbeidet med å implementere modaliteter. Kullfordelings - og reduksjonsordningen for internasjonal luftfart eller CORSIA har til hensikt å stabilisere CO 2 - utslippene på 2020-nivå ved å kreve at flyselskapene skal kompensere for veksten av utslippene sine etter 2020. routes. offsetutslipp fra ruter som inngår i ordningen ved å kjøpe kvalifiserte utslippsenheter generert av prosjekter som reduserer utslippene i andre sektorer, for eksempel fornybar energi. I perioden 2021-2035, og basert på forventet deltakelse, estimeres ordningen å utligne rundt 80 utslippene over 2020 nivåer Dette skyldes at deltakelse i de første faser er frivillig for stater, og det er unntak for tho se med lav flyaktivitet Alle EU-land vil bli med i ordningen fra starten. En regelmessig gjennomgang av ordningen er nødvendig i henhold til avtalen. Dette bør muliggjøre kontinuerlig forbedring, blant annet i hvordan ordningen bidrar til målene i Paris-avtalen. Work pågår ved ICAO for å utvikle de nødvendige implementeringsreglene og verktøyene for å gjøre ordningen i drift. Effektiv og konkret implementering og operasjonalisering av CORSIA vil i siste instans avhenge av nasjonale tiltak som skal utvikles og håndheves ved innenlands planlegging. Oppbygging av Global Action. EU ETS-søknad fra 2013 til 2016.EU ETS-søknad for 2012.Main EU ETS og luftfart lovgivning. EUs utslipps trading system EU ETS. EUs utslippshandelssystem EU ETS er en hjørnestein i EUs politikk for å bekjempe klimaendringer og nøkkelverktøyet for redusere klimagassutslipp kostnadseffektivt Det er verdens første store karbonmarked og er fortsatt den største one. operates i 31 countri er alle 28 EU-land pluss Island, Liechtenstein og Norway. limits utslipp fra mer enn 11.000 kraftige energibruk installasjoner kraftverk industrielle anlegg og flyselskaper som opererer mellom disse landene. Omfatter rundt 45 av EUs klimagassutslipp. Et hett og handelssystem . EU ETS fungerer på cap og trade-prinsippet. En cap er satt på det totale mengden av visse drivhusgasser som kan sendes ut av installasjoner som dekkes av systemet. Hetten er redusert over tid, slik at totale utslipp faller. Med hatten, selskaper mottar eller kjøper utslippskvoter som de kan handle med hverandre etter behov. De kan også kjøpe begrensede mengder internasjonale kreditter fra utslippsreddende prosjekter rundt om i verden. Grensen på det totale antallet kvoter som er tilgjengelig, sikrer at de har en verdi. Etter hvert år må et selskap overgi nok kvoter for å dekke alle sine utslipp, ellers blir det pålagt store bøter. Hvis et selskap reduserer sine utslipp, kan det holde reservedelene allo ønsker å dekke sine fremtidige behov eller ellers selge dem til et annet selskap som ikke har tillatelser. Levering gir fleksibilitet som sikrer at utslippene reduseres hvor det koster minst å gjøre det. En robust karbonpris bidrar også til investeringer i rene, lav-CO2-teknologier. funksjoner i fase 3 2013-2020. EU ETS er nå i sin tredje fase vesentlig forskjellig fra fase 1 og 2.De viktigste endringene er. En enkelt, EU-wide cap på utslipp gjelder i stedet for det tidligere systemet med nasjonale caps. Auksjon er standardmetoden for tildeling av kvoter i stedet for gratis tildeling og harmoniserte tildelingsregler gjelder for kvotene som fortsatt gis bort gratis. Flere sektorer og gasser inkluderte 300 millioner kvoter som ble avsatt i New Entrants Reserve for å finansiere utplassering av nyskapende fornybare energiteknologi og karbonfangst og - lagring gjennom NER 300-programmet. Sektorer og gasser dekket. Systemet dekker følgende sektorer og gasser med fokus på utslipp som kan b e målt, rapportert og verifisert med høyt nøyaktighetsnivå. karbondioksid CO 2 fra kraft - og varmeproduksjon. energiintensive industrisektorer, inkludert oljeraffinaderier, stålverk og produksjon av jern, aluminium, metaller, sement, lime, glass, keramikk, papirmasse, papir, papp, syrer og bulk organisk kjemikalieavfall. nitrogenoksid N 2 O fra produksjon av salpetersyre, adipin - og glyoksylsyrer og glyoksalperfluorokarboner PFCer fra aluminiumproduksjon. Participering i EU ETS er obligatorisk for selskaper i disse sektorene men i enkelte sektorer inngår bare planter over en viss størrelse. Det kan utelukkes enkelte små installasjoner dersom regjeringer innfører finanspolitiske eller andre tiltak som vil kutte utslippene med et tilsvarende beløp. I luftfartssektoren gjelder frem til 2016 EUs ETS bare for fly mellom flyplasser i EØS-området. Deling av utslippsreduksjoner. EUs ETS har vist at prisen på karbon og handel i det kan fungere Em Utstedelser fra installasjoner i ordningen faller som forventet med rundt 5 sammenlignet med begynnelsen av fase 3 2013, se 2015-tall. I 2020 vil utslippene fra sektorer som omfattes av systemet bli 21 lavere enn i 2005. Utvikle karbonmarkedet. I 2005 er EU ETS verdens første og største internasjonale handel med utslippsrenter, og står for over tre fjerdedeler av internasjonal karbonhandel. EUs ETS er også inspirerende for utviklingen av utslippshandel i andre land og regioner. EU har som mål å knytte EU ETS med andre kompatible systemer. Hoved EU ETS-lovgivning. Karbonmarkedsrapporter. Revisjon av EUs ETS for fase 3.Legislative History of Directive 2003 87 EC. Work før kommisjonens forslag til forslag til forslag fra oktober 2001 oppsummering av reaksjonen på lesing av forslaget i rådet og parlamentet, inkludert rådets felles holdning. Åpne alle spørsmålene. Spørsmål og svar på det reviderte EU-utslippshandelssystemet desember 2008. Hva er målet med utslipp s målsetting. EUs utslippshandelssystems mål er å hjelpe EUs medlemsstater til å oppfylle sine forpliktelser om å begrense eller redusere klimagassutslipp på en kostnadseffektiv måte. Å tillate deltagende selskaper å kjøpe eller selge utslippskvoter betyr at utslippsreduksjoner kan være oppnådd minst. EU ETS er hjørnesteinen i EUs strategi for bekjempelse av klimaendringer Det er det første internasjonale handelssystemet for CO 2 - utslipp i verden og har vært i drift siden 2005 Fra og med 1. januar 2008 gjelder det ikke bare til de 27 EU-medlemsstatene, men også til de tre andre medlemmene av Det europeiske økonomiske samarbeidsområde Norge, Island og Liechtenstein. Det dekker for tiden over 10 000 installasjoner i energi - og industrisektoren som er kollektivt ansvarlige for nesten halvparten av EUs utslipp av CO 2 og 40 av sine samlede klimagassutslipp En endring av EUs ETS-direktiv som ble vedtatt i juli 2008, vil bringe luftfartssektoren inn i systemet fra 2012.Hvordan utslippshandelsarbeidet. EU ETS er et deksel - og handelssystem, det vil si at det hevder det totale utslippsnivået, men innenfor denne grensen tillater deltakerne i systemet å kjøpe og selge kvoter som de krever. Disse kvotene er felles handelsvaluta i hjertet av systemet En godtgjørelse gir innehaveren rett til å avgi et tonn CO 2 eller tilsvarende mengde av en annen klimagass. Hetten på det totale antall kvoter skaper knapphet i markedet. I første og andre handel periode under ordningen måtte medlemslandene utarbeide nasjonale tildelingsplaner NAP som bestemmer deres totale utslipp av utslipp av ETS og hvor mange utslippsbonuser hver installasjon i landet mottar. Ved utgangen av hvert år må anleggene overgi tilskudd tilsvarende deres utslipp. Bedrifter som holde utslippene under nivået av deres kvoter kan selge sine overskytende kvoter. De står overfor vanskeligheter med å holde utslippene i tråd med deres kvoter har valg mellom å ta tiltak for å redusere sine egne utslipp, for eksempel å investere i mer effektiv teknologi eller ved å bruke mindre kullintensive energikilder eller kjøpe de ekstra kvotene de trenger på markedet, eller en kombinasjon av de to bestemmes av relative kostnader På denne måten reduseres utslippene hvor det er mest kostnadseffektivt å gjøre. Hvor lenge har EU ETS vært i drift. EU ETS ble lansert 1. januar 2005 Den første handelsperioden løp i tre år til slutten av 2007 og var en læring ved å gjøre fase for å forberede seg til den avgjørende andre handelsperioden. Den andre handelsperioden begynte 1. januar 2008 og løper i fem år til slutten av 2012. Viktigheten av den andre handelsperioden stammer fra det faktum at det faller sammen med Kyoto-protokollens første forpliktelsesperiode, der EU og andre industrialiserte land må oppfylle sine mål for å begrense eller redusere klimagassutslippene. For andre handelsperiode EU ETS-utslippene har vært begrenset til rundt 6 5 under 2005 nivåer for å sikre at EU som helhet, og medlemsstatene individuelt, leverer sine Kyoto-forpliktelser. Hva er de viktigste erfaringene fra erfaring så langt. EU ETS har satt pris på karbon og vist at handel med drivhusgassutslipp fungerer Den første handelsperioden har vellykket etableringen av fri handel med utslippskvoter i hele EU, satt i bruk den nødvendige infrastrukturen og utviklet et dynamisk karbonmarked. Miljøfordelen i første fase kan være begrenset på grunn av overdreven tildeling av kvoter i enkelte medlemsstater og enkelte sektorer, hovedsakelig på grunn av avhengighet av utslippsprognoser før verifiserte utslippsdata ble tilgjengelig under EU ETS. Når publiseringen av verifiserte utslippsdata for 2005 fremhevet denne overallokering, markedet reagerte som forventet ved å senke markedsprisen på kvoter. Tilgjengeligheten av verifiserte utslippsdata h som tillot Kommisjonen å sørge for at dekselet på nasjonale tildelinger i andre fase er satt til et nivå som gir reelle utslippsreduksjoner. I tillegg til å understreke behovet for verifiserte data har erfaringen hittil vist at større harmonisering innenfor EUs ETS er viktig for å sikre at EU oppnår mål for utslippsreduksjoner minst og med minimal konkurranseforvrengning. Behovet for mer harmonisering er tydeligest i forhold til hvordan kapp på samlede utslippsutgifter er satt. De to første handelsperioder viser også at vidt forskjellige nasjonale metoder for tildeling av kvoter til installasjoner truer rettferdig konkurranse i det indre marked Videre er det behov for større harmonisering, avklaring og forfining med hensyn til systemets omfang, tilgangen til kreditter fra utslippsreduksjonsprosjekter utenfor EU, betingelsene for å knytte EU ETS til utslippshandelssystemer andre steder og overvåking, verifisering og repor ting krav. Hva er de viktigste endringene i EU ETS og når vil de søke? De avtalte designendringene vil gjelde fra tredje handelsperiode, dvs. januar 2013 Mens forberedende arbeid vil bli igangsatt umiddelbart, vil gjeldende regler ikke endres frem til januar 2013 for å sikre at regulatorisk stabilitet opprettholdes. EU ETS i tredje periode vil være et mer effektivt, mer harmonisert og rettferdig system. Økt effektivitet oppnås ved en lengre handelsperiode 8 år i stedet for 5 år, en robust og årlig redusert utslippskap 21 reduksjon i 2020 sammenlignet med 2005 og en betydelig økning i auksjonen fra mindre enn 4 i fase 2 til mer enn halvparten i fase 3. Det er blitt enighet om flere harmoniseringer på mange områder, blant annet med hensyn til cap-setting en EU-wide cap i stedet for de nasjonale caps i fase 1 og 2 og reglene for overgangsfri tildeling. Systemets rettferdighet er vesentlig økt ved flyttingen mot EU-ledige tildelingsregler for industriinstallasjoner og ved innføring av en omfordelingsmekanisme som gir nye medlemsstater mulighet til å auksjonere flere kvoter. Hvordan sammenligner den endelige teksten med det opprinnelige kommisjonens forslag. Klima - og energimålene som ble vedtatt av våren europa 2007 Rådet har blitt opprettholdt, og den overordnede arkitekturen i Kommisjonens forslag til EUs ETS forblir intakt. Det vil si at det vil være en EU-bred hett på antall utslippsbonuser, og denne cap vil redusere årlig langs en lineær trendlinje, som vil fortsette utover slutten av tredje handelsperioden 2013-2020 Hovedforskjellen i forhold til forslaget er at auksjonering av kvoter skal fases inn sakte. Hva er de viktigste endringene i forhold til Kommisjonens forslag. I sammendraget De viktigste endringene som er gjort i forslaget er som følger. De enkelte medlemsstatene får en valgfri og midlertidig unntak fra regelen om at ingen tillatelse ces skal tildeles gratis til elektrisitetsgeneratorer fra og med 2013 Dette alternativet til å fravike er tilgjengelig for medlemsstater som oppfyller visse forhold knyttet til sammenkobling av deres elnett, andel av ett enkelt fossilt brensel i kraftproduksjon og BNP-innbygger i i forhold til gjennomsnittet for EU-27 I tillegg er mengden gratis kvoter som en medlemsstat kan tildele kraftverk begrenset til 70 karbonutslipp av relevante anlegg i fase 1 og avtar i årene etterpå. Videre tildeling i fase 3 kan kun gis til kraftverk som er i drift eller under bygging senest ved utgangen av 2008. Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Det vil bli flere detaljer i direktivet om hvilke kriterier som skal brukes til å bestemme sektorer eller delsektorer som anses å være utsatt for en betydelig risiko for karbonlekkasje og en tidligere offentliggjøring av Kommisjonens liste over slike sektorer 31. desember 2009 Videre, underlagt gjennomgang når en Tilfredsstillende internasjonal avtale er nådd. Installasjoner i alle utsatte næringer vil motta 100 gratis kvoter i den utstrekning de bruker den mest effektive teknologien. Den frie allokering til industrien er begrenset til andelen av disse industriens utslipp i totale utslipp i 2005 til 2007. Totalt antall av kvoter som tildeles gratis til installasjoner i industrisektorer, vil avta årlig i tråd med nedgangen i utslippstakten. Medlemsstatene kan også kompensere visse installasjoner for CO 2 - kostnader som overføres i elektrisitetsprisene dersom CO 2 - kostnadene ellers ville utsette dem til risiko for karbonlekkasje Kommisjonen har forpliktet seg til å endre Fellesskapets retningslinjer for statsstøtte til miljøvern i denne forbindelse Se svar på spørsmål 15 nedenfor. Nivået på auksjonering av kvoter for ikke-eksponert industri vil øke lineært som foreslått av Kommisjonen, men i stedet for å nå 100 innen 2020 vil den nå 70, med sikte på å nå 100 innen 2027. Som foreslått i Kommisjonens forslag vil 10 av kvotene for auksjonering bli omfordelt fra medlemsstater med høy inntekt per innbygger til de med lav inntekt per innbygger for å styrke den økonomiske kapasiteten til sistnevnte å investere i klimavennlige teknologier En bestemmelse er lagt til for en annen omfordelingsmekanisme med 2 av auksjonerte kvoter for å ta hensyn til medlemsstater som i 2005 hadde oppnådd en reduksjon på minst 20 i klimagassutslippene sammenlignet med referanseperioden fastsatt i Kyoto-protokollen. Andelen av auksjoneringsinntekter som medlemslandene anbefales å bruke for å bekjempe og tilpasse seg klimaendringer, hovedsakelig innenfor EU, men også i utviklingsland, heves fra 20 til 50. Teksten gir en oppfølging av det foreslåtte tillatte bruksnivået for JI CDM-kreditter i 20-scenariet for eksisterende operatører som mottok de laveste budsjettene for å importere og bruke slike kreditter i forhold til tildelinger og tilgang til kreditter i N perioden 2008-2012 Nye sektorer, nye aktører i perioderne 2013-2020 og 2008-2012 vil også kunne bruke studiepoeng. Det totale beløpet som kan bli brukt vil imidlertid ikke overstige 50 av reduksjonen mellom 2008 og 2020 Basert på en strengere utslippsreduksjon i sammenheng med en tilfredsstillende internasjonal avtale, kunne Kommisjonen tillate ytterligere tilgang til CERs og ERUer for operatører i fellesskapsordningen. Se svar på spørsmål 20 nedenfor. Utbyttet fra auksjonering av 300 millioner kvoter fra nytilkomne reserve vil bli brukt til å støtte opptil 12 karbonfangst - og lagringsdemonstrasjonsprosjekter og prosjekter som demonstrerer innovative fornybare energiteknologier. En rekke vilkår er knyttet til denne finansieringsmekanismen. Se svar på spørsmål 30 nedenfor. Muligheten til å fravike små forbrenningsanlegg ga de er gjenstand for tilsvarende tiltak har blitt utvidet til å dekke alle små installasjoner uavhengig av aktivitet, utslippstærsklen ha s er økt fra 10 000 til 25 000 tonn CO 2 per år, og kapasitetstærskelen som forbrenningsanlegg må oppfylle har i tillegg blitt økt fra 25 MW til 35 MW Med disse økte terskelene, vil andelen dekket utslipp som potensielt kunne utelukkes fra utslippshandelssystemet blir betydelig og derfor er det lagt til en bestemmelse for å muliggjøre en tilsvarende reduksjon av EU-brutto på kvoter. Hvis det fortsatt er nasjonale tildelingsplaner NAPs. No I deres NAPs for første 2005-2007 og andre Handelsperioder for 2008-2012 fastsatte medlemsstatene den totale mengden kvoter som skal utstedes, og hvordan disse vil bli tildelt de berørte anleggene. Denne tilnærmingen har gitt betydelige forskjeller i tildelingsregler, noe som skaper et incitament for hver medlemsstat til å favorisere sine egne industrien, og har ført til stor kompleksitet. Som fra tredje handelsperiode vil det bli en EU-wide cap og kvoter vil bli allokert på grunnlag av harmoniserte regler. Nasjonale tildelingsplaner vil derfor ikke være nødvendig lenger. Hvordan skal utslippstakten i fase 3 bestemmes. Reglene for beregning av EU-dekning er som følger. Fra 2013 er det totale antall kvoter vil redusere årlig på lineær måte Utgangspunktet for denne linjen er gjennomsnittlig total mengde kvoter fase 2 cap som skal utstedes av medlemsstatene for perioden 2008-12, justert for å gjenspeile utvidet omfang av systemet fra 2013, så vel som eventuelle små installasjoner som medlemsstatene har valgt å ekskludere Den lineære faktoren som årlig beløp skal redusere til, er 1 74 i forhold til fase 2 cap. Utgangspunktet for å bestemme den lineære faktoren på 1 74 er den 20 samlede reduksjonen av klimagasser sammenlignet med 1990, noe som tilsvarer en 14 reduksjon i forhold til 2005. Det er imidlertid nødvendig med en større reduksjon av EU ETS fordi det er billigere å redusere utslippene i ETS-sektorene. Delen som minimerer Den samlede reduksjonskostnaden utgjør en reduksjon i utslippene i EU ETS-utslippene sammenlignet med 2005 innen 2020.a reduksjon på rundt 10 sammenlignet med 2005 for sektorer som ikke er dekket av EU ETS. 21 reduksjonen i 2020 resulterer i en ETS-cap i 2020 på maksimalt 1720 millioner kvoter og innebærer en gjennomsnittlig fase 3 cap 2013-2020 på ca 1846 millioner kvoter og en reduksjon på 11 sammenlignet med fase 2 cap. Alle absolutte tall indikerer tilsvarer dekning ved starten av andre handelsperiode og derfor ikke ta hensyn til luftfart som vil bli lagt til i 2012 og andre sektorer som vil bli lagt til i fase 3. De endelige tallene for de årlige utslippskapene i fase 3 vil bli bestemt og offentliggjort av Kommisjonen med 30 September 2010.Hvordan vil utslippstakten utover fase 3 bli bestemt. Den lineære faktor på 1 74 som ble brukt til å bestemme fase 3-cap vil fortsette å gjelde utover slutten av handelsperioden i 2020 og bestemme hetten for fjerde tr adkomstperiode 2021 til 2028 og senere Det kan bli revidert innen 2025 Faktisk vil betydelige utslippsreduksjoner på 60-80 sammenlignet med 1990 være nødvendig innen 2050 for å nå det strategiske målet om å begrense den globale gjennomsnittstemperaturøkningen til ikke mer enn 2 C over preindustriell nivå. En EU-utslippsdekning på utslippskvoter vil bli bestemt for hvert enkelt år. Dette vil redusere fleksibiliteten for de berørte installasjonene. Ikke fleksibilitet for installasjoner vil ikke reduseres i det hele tatt. I løpet av et år vil kvotene til bli auksjonert og distribuert må utstedes av de kompetente myndigheter innen 28. februar. Den siste datoen for operatørene å overgi kvoter er 30. april året etter året hvor utslippene fant sted. Operatørene mottar kvoter for inneværende år før de må overgivelsesgodtgjørelser for å dekke utslippene sine for året før. Tillatelser forblir gyldige i hele handelsperioden, og eventuelle overskuddstillatelser kan nå bankes for bruk i etterfølgende handelsperioder I dette henseende vil ingenting skifte. Systemet vil forbli basert på handelsperioder, men den tredje handelsperioden varer i åtte år, fra 2013 til 2020, i motsetning til fem år for andre fase fra 2008 til 2012 . For den andre handelsperioden bestemte medlemsstatene generelt å tildele like store mengder kvoter for hvert år. Den lineære reduksjonen hvert år fra 2013 vil korrespondere bedre til forventede utslippstendenser over perioden. Hva er de foreløpige årlige utslippsnettene for perioden 2013 til 2020. De foreløpige årlige cap tallene er som følger. Disse tallene er basert på omfanget av ETS som gjelder i fase 2 2008 til 2012, og Kommisjonens beslutninger om nasjonale tildelingsplaner for fase 2, som utgjør 2083 millioner tonn Disse tallene vil bli justert av flere grunner For det første vil det bli justert for å ta hensyn til utvidelsene av omfanget i fase 2, forutsatt at medlemsstatene underbygger og bekreft deres utslipp som følge av disse utvidelsene. For det andre vil det bli justert med hensyn til ytterligere utvidelser av ETSs omfang i den tredje handelsperioden. For det tredje vil ethvert opsjon av små installasjoner føre til en tilsvarende reduksjon av dekselet. Tallene tar ikke hensyn til inkludering av luftfart og heller ikke utslipp fra Norge, Island og Liechtenstein. Tillatelser vil fortsatt bli tildelt gratis. Deres industrianlegg vil motta overgangsfri tildeling og i de medlemsstatene som er kvalifisert for den valgfrie fraviket, Kraftverk kan, hvis medlemsstaten så bestemmer, også motta gratis kvoter. Det anslås at minst halvparten av de tilgjengelige kvotene fra 2013 vil bli auksjonert. Mens det store flertallet av kvoter har blitt tildelt gratis til installasjoner i det første og andre handelsperioder, foreslo Kommisjonen at auksjonering av kvoter bør bli grunnprinsippet for allokering Dette er fordi auksjonering best sikrer effektiviteten, gjennomsiktigheten og enkelheten i systemet og skaper størst incitament for investeringer i en lav-karbonøkonomi. Den passer best til forurenser betalerprinsippet og unngår å gi vanvittig fortjeneste til enkelte sektorer som har bestått på den teoretiske kostnaden av tillatelser til sine kunder til tross for at de mottas gratis. Hvordan vil kvoter bli utlevert gratis. Ved 31. desember 2010 vil Kommisjonen vedta EU-brede regler som vil bli utarbeidet under en komiteprosedyre Komitologi Disse reglene vil fullt ut harmonisere tildelingene og dermed alle firmaer i hele EU med samme eller lignende aktiviteter vil bli underlagt de samme reglene Reglene vil så langt som mulig sørge for at tildelingen fremmer karbon-effektive teknologier. De vedtatte reglene sørger for at tildelingene i det omfang det er mulig skal baseres på såkalte benchmarks, ega antall kvoter per kvantitet av historisk produksjon Slike regler belønner operatører som har tatt tidlig tiltak for å redusere klimagasser, bedre reflektere forurenser betalerprinsippet og gi sterkere insentiver for å redusere utslippene, da tildelingene ikke lenger vil være avhengige av historiske utslipp. Alle tildelinger skal fastsettes før begynnelsen av den tredje handelsperioden og ingen etterfølgende justeringer vil bli tillatt. Hvor installasjoner vil motta gratis tildelinger og som ikke vil. Hvordan vil negative virkninger på konkurranseevnen bli unngått. Med tanke på deres evne til å overføre økte kostnader for utslippskvoter, er full auksjonering regelen fra 2013 og fremover for elektrisitetsgeneratorer. , Member States who fulfil certain conditions relating to their interconnectivity or their share of fossil fuels in electricity production and GDP per capita in relation to the EU-27 average, have the option to temporarily deviate from this rule with respect to existing power plants The auctioning rate in 2013 is to be at least 30 in relation to emissions in the first period and has to increase progressively to 100 no later than 2020 If the option is applied, the Member State has to undertake to invest in improving and upgrading of the infrastructure, in clean technologies and in diversification of their energy mix and sources of supply for an amount to the extent possible equal to the market value of the free allocation. In other sectors, allocations for free will be phased out progressively from 2013, with Member States agreeing to start at 20 auctioning in 2013, increasing to 70 auctioning in 2020 with a view to reaching 100 in 2027 However, an exception will be made for installations in sectors that are found to be exposed to a significant risk of carbon leakage This risk could occur if the EU ETS increased production costs so much that companies decided to relocate production to areas outside the EU that are not subject to comparable emission constraints The Commission will determine the sectors concerned by 31 December 2009 To do this, the Commission will as sess inter alia whether the direct and indirect additional production costs induced by the implementation of the ETS Directive as a proportion of gross value added exceed 5 and whether the total value of its exports and imports divided by the total value of its turnover and imports exceeds 10 If the result for either of these criteria exceeds 30 , the sector would also be considered to be exposed to a significant risk of carbon leakage Installations in these sectors would receive 100 of their share in the annually declining total quantity of allowances for free The share of these industries emissions is determined in relation to total ETS emissions in 2005 to 2007.CO 2 costs passed on in electricity prices could also expose certain installations to the risk of carbon leakage In order to avoid such risk, Member States may grant a compensation with respect to such costs In the absence of an international agreement on climate change, the Commission has undertaken to modify the Community g uidelines on state aid for environmental protection in this respect. Under an international agreement which ensures that competitors in other parts of the world bear a comparable cost, the risk of carbon leakage may well be negligible Therefore, by 30 June 2010, the Commission will carry out an in-depth assessment of the situation of energy-intensive industry and the risk of carbon leakage, in the light of the outcome of the international negotiations and also taking into account any binding sectoral agreements that may have been concluded The report will be accompanied by any proposals considered appropriate These could potentially include maintaining or adjusting the proportion of allowances received free of charge to industrial installations that are particularly exposed to global competition or including importers of the products concerned in the ETS. Who will organise the auctions and how will they be carried out. Member States will be responsible for ensuring that the allowances giv en to them are auctioned Each Member State has to decide whether it wants to develop its own auctioning infrastructure and platform or whether it wants to cooperate with other Member States to develop regional or EU-wide solutions The distribution of the auctioning rights to Member States is largely based on emissions in phase 1 of the EU ETS, but a part of the rights will be redistributed from richer Member States to poorer ones to take account of the lower GDP per head and higher prospects for growth and emissions among the latter It is still the case that 10 of the rights to auction allowances will be redistributed from Member States with high per capita income to those with low per capita income in order to strengthen the financial capacity of the latter to invest in climate friendly technologies However, a provision has been added for another redistributive mechanism of 2 to take into account Member States which in 2005 had achieved a reduction of at least 20 in greenhouse gas emi ssions compared with the reference year set by the Kyoto Protocol Nine Member States benefit from this provision. Any auctioning must respect the rules of the internal market and must therefore be open to any potential buyer under non-discriminatory conditions By 30 June 2010, the Commission will adopt a Regulation through the comitology procedure that will provide the appropriate rules and conditions for ensuring efficient, coordinated auctions without disturbing the allowance market. How many allowances will each Member State auction and how is this amount determined. All allowances which are not allocated free of charge will be auctioned A total of 88 of allowances to be auctioned by each Member State is distributed on the basis of the Member State s share of historic emissions under the EU ETS For purposes of solidarity and growth, 12 of the total quantity is distributed in a way that takes into account GDP per capita and the achievements under the Kyoto-Protocol. Which sectors and gas es are covered as of 2013.The ETS covers installations performing specified activities Since the start it has covered, above certain capacity thresholds, power stations and other combustion plants, oil refineries, coke ovens, iron and steel plants and factories making cement, glass, lime, bricks, ceramics, pulp, paper and board As for greenhouse gases, it currently only covers carbon dioxide emissions, with the exception of the Netherlands, which has opted in emissions from nitrous oxide. As from 2013, the scope of the ETS will be extended to also include other sectors and greenhouse gases CO 2 emissions from petrochemicals, ammonia and aluminium will be included, as will N2O emissions from the production of nitric, adipic and glyocalic acid production and perfluorocarbons from the aluminium sector The capture, transport and geological storage of all greenhouse gas emissions will also be covered These sectors will receive allowances free of charge according to EU-wide rules, in the same way as other industrial sectors already covered. As of 2012, aviation will also be included in the EU ETS. Will small installations be excluded from the scope. A large number of installations emitting relatively low amounts of CO 2 are currently covered by the ETS and concerns have been raised over the cost-effectiveness of their inclusion As from 2013, Member States will be allowed to remove these installations from the ETS under certain conditions The installations concerned are those whose reported emissions were lower than 25 000 tonnes of CO 2 equivalent in each of the 3 years preceding the year of application For combustion installations, an additional capacity threshold of 35MW applies In addition Member States are given the possibility to exclude installations operated by hospitals The installations may be excluded from the ETS only if they will be covered by measures that will achieve an equivalent contribution to emission reductions. How many emission credits from third countrie s will be allowed. For the second trading period, Member States allowed their operators to use significant quantities of credits generated by emission-saving projects undertaken in third countries to cover part of their emissions in the same way as they use ETS allowances The revised Directive extends the rights to use these credits for the third trading period and allows a limited additional quantity to be used in such a way that the overall use of credits is limited to 50 of the EU-wide reductions over the period 2008-2020 For existing installations, and excluding new sectors within the scope, this will represent a total level of access of approximately 1 6 billion credits over the period 2008-2020 In practice, this means that existing operators will be able to use credits up to a minimum of 11 of their allocation during the period 2008-2012, while a top-up is foreseen for operators with the lowest sum of free allocation and allowed use of credits in the 2008-2012 period New sectors a nd new entrants in the third trading period will have a guaranteed minimum access of 4 5 of their verified emissions during the period 2013-2020 For the aviation sector, the minimum access will be 1 5 The precise percentages will be determined through comitology. These projects must be officially recognised under the Kyoto Protocol s Joint Implementation JI mechanism covering projects carried out in countries with an emissions reduction target under the Protocol or Clean Development Mechanism CDM for projects undertaken in developing countries Credits from JI projects are known as Emission Reduction Units ERUs while those from CDM projects are called Certified Emission Reductions CERs. On the quality side only credits from project types eligible for use in the EU trading scheme during the period 2008-2012 will be accepted in the period 2013-2020 Furthermore, from 1 January 2013 measures may be applied to restrict the use of specific credits from project types Such a quality control mecha nism is needed to assure the environmental and economic integrity of future project types. To create greater flexibility, and in the absence of an international agreement being concluded by 31 December 2009, credits could be used in accordance with agreements concluded with third countries The use of these credits should however not increase the overall number beyond 50 of the required reductions Such agreements would not be required for new projects that started from 2013 onwards in Least Developed Countries. Based on a stricter emissions reduction in the context of a satisfactory international agreement additional access to credits could be allowed, as well as the use of additional types of project credits or other mechanisms created under the international agreement However, once an international agreement has been reached, from January 2013 onwards only credits from projects in third countries that have ratified the agreement or from additional types of project approved by the Commis sion will be eligible for use in the Community scheme. Will it be possible to use credits from carbon sinks like forests. No Before making its proposal, the Commission analysed the possibility of allowing credits from certain types of land use, land-use change and forestry LULUCF projects which absorb carbon from the atmosphere It concluded that doing so could undermine the environmental integrity of the EU ETS, for the following reasons. LULUCF projects cannot physically deliver permanent emissions reductions Insufficient solutions have been developed to deal with the uncertainties, non-permanence of carbon storage and potential emissions leakage problems arising from such projects The temporary and reversible nature of such activities would pose considerable risks in a company-based trading system and impose great liability risks on Member States. The inclusion of LULUCF projects in the ETS would require a quality of monitoring and reporting comparable to the monitoring and reporting of emissions from installations currently covered by the system This is not available at present and is likely to incur costs which would substantially reduce the attractiveness of including such projects. The simplicity, transparency and predictability of the ETS would be considerably reduced Moreover, the sheer quantity of potential credits entering the system could undermine the functioning of the carbon market unless their role were limited, in which case their potential benefits would become marginal. The Commission, the Council and the European Parliament believe that global deforestation can be better addressed through other instruments For example, using part of the proceeds from auctioning allowances in the EU ETS could generate additional means to invest in LULUCF activities both inside and outside the EU, and may provide a model for future expansion In this respect the Commission has proposed to set up the Global Forest Carbon Mechanism that would be a performance-based system fo r financing reductions in deforestation levels in developing countries. Besides those already mentioned, are there other credits that could be used in the revised ETS. Yes Projects in EU Member States which reduce greenhouse gas emissions not covered by the ETS could issue credits These Community projects would need to be managed according to common EU provisions set up by the Commission in order to be tradable throughout the system Such provisions would be adopted only for projects that cannot be realised through inclusion in the ETS The provisions will seek to ensure that credits from Community projects do not result in double-counting of emission reductions nor impede other policy measures to reduce emissions not covered by the ETS, and that they are based on simple, easily administered rules. Are there measures in place to ensure that the price of allowances won t fall sharply during the third trading period. A stable and predictable regulatory framework is vital for market stability T he revised Directive makes the regulatory framework as predictable as possible in order to boost stability and rule out policy-induced volatility Important elements in this respect are the determination of the cap on emissions in the Directive well in advance of the start of the trading period, a linear reduction factor for the cap on emissions which continues to apply also beyond 2020 and the extension of the trading period from 5 to 8 years The sharp fall in the allowance price during the first trading period was due to over-allocation of allowances which could not be banked for use in the second trading period For the second and subsequent trading periods, Member States are obliged to allow the banking of allowances from one period to the next and therefore the end of one trading period is not expected to have any impact on the price. A new provision will apply as of 2013 in case of excessive price fluctuations in the allowance market If, for more than six consecutive months, the all owance price is more than three times the average price of allowances during the two preceding years on the European market, the Commission will convene a meeting with Member States If it is found that the price evolution does not correspond to market fundamentals, the Commission may either allow Member States to bring forward the auctioning of a part of the quantity to be auctioned, or allow them to auction up to 25 of the remaining allowances in the new entrant reserve. The price of allowances is determined by supply and demand and reflects fundamental factors like economic growth, fuel prices, rainfall and wind availability of renewable energy and temperature demand for heating and cooling etc A degree of uncertainty is inevitable for such factors The markets, however, allow participants to hedge the risks that may result from changes in allowances prices. Are there any provisions for linking the EU ETS to other emissions trading systems. Yes One of the key means to reduce emissions mo re cost-effectively is to enhance and further develop the global carbon market The Commission sees the EU ETS as an important building block for the development of a global network of emission trading systems Linking other national or regional cap-and-trade emissions trading systems to the EU ETS can create a bigger market, potentially lowering the aggregate cost of reducing greenhouse gas emissions The increased liquidity and reduced price volatility that this would entail would improve the functioning of markets for emission allowances This may lead to a global network of trading systems in which participants, including legal entities, can buy emission allowances to fulfil their respective reduction commitments. The EU is keen to work with the new US Administration to build a transatlantic and indeed global carbon market to act as the motor of a concerted international push to combat climate change. While the original Directive allows for linking the EU ETS with other industrialised co untries that have ratified the Kyoto Protocol, the new rules allow for linking with any country or administrative entity such as a state or group of states under a federal system which has established a compatible mandatory cap-and-trade system whose design elements would not undermine the environmental integrity of the EU ETS Where such systems cap absolute emissions, there would be mutual recognition of allowances issued by them and the EU ETS. What is a Community registry and how does it work. Registries are standardised electronic databases ensuring the accurate accounting of the issuance, holding, transfer and cancellation of emission allowances As a signatory to the Kyoto Protocol in its own right, the Community is also obliged to maintain a registry This is the Community Registry, which is distinct from the registries of Member States Allowances issued from 1 January 2013 onwards will be held in the Community registry instead of in national registries. Will there be any changes to monitoring, reporting and verification requirements. The Commission will adopt a new Regulation through the comitology procedure by 31 December 2011 governing the monitoring and reporting of emissions from the activities listed in Annex I of the Directive A separate Regulation on the verification of emission reports and the accreditation of verifiers should specify conditions for accreditation, mutual recognition and cancellation of accreditation for verifiers, and for supervision and peer review as appropriate. What provision will be made for new entrants into the market. Five percent of the total quantity of allowances will be put into a reserve for new installations or airlines that enter the system after 2013 new entrants The allocations from this reserve should mirror the allocations to corresponding existing installations. A part of the new entrant reserve, amounting to 300 million allowances, will be made available to support the investments in up to 12 demonstration projects using the carbon capture and storage technology and demonstration projects using innovative renewable energy technologies There should be a fair geographical distribution of the projects. In principle, any allowances remaining in the reserve shall be distributed to Member States for auctioning The distribution key shall take into account the level to which installations in Member States have benefited from this reserve. What has been agreed with respect to the financing of the 12 carbon capture and storage demonstration projects requested by a previous European Council. The European Parliament s Environment Committee tabled an amendment to the EU ETS Directive requiring allowances in the new entrant reserve to be set aside in order to co-finance up to 12 demonstration projects as requested by the European Council in spring 2007 This amendment has later been extended to include also innovative renewable energy technologies that are not commercially viable yet Projects shall be selected on the ba sis of objective and transparent criteria that include requirements for knowledge sharing Support shall be given from the proceeds of these allowances via Member States and shall be complementary to substantial co-financing by the operator of the installation No project shall receive support via this mechanism that exceeds 15 of the total number of allowances i e 45 million allowances available for this purpose The Member State may choose to co-finance the project as well, but will in any case transfer the market value of the attributed allowances to the operator, who will not receive any allowances. A total of 300 million allowances will therefore be set aside until 2015 for this purpose. What is the role of an international agreement and its potential impact on EU ETS. When an international agreement is reached, the Commission shall submit a report to the European Parliament and the Council assessing the nature of the measures agreed upon in the international agreement and their implica tions, in particular with respect to the risk of carbon leakage On the basis of this report, the Commission shall then adopt a legislative proposal amending the present Directive as appropriate. For the effects on the use of credits from Joint Implementation and Clean Development Mechanism projects, please see the reply to question 20.What are the next steps. Member States have to bring into force the legal instruments necessary to comply with certain provisions of the revised Directive by 31 December 2009 This concerns the collection of duly substantiated and verified emissions data from installations that will only be covered by the EU ETS as from 2013, and the national lists of installations and the allocation to each one For the remaining provisions, the national laws, regulations and administrative provisions only have to be ready by 31 December 2012.The Commission has already started the work on implementation For example, the collection and analysis of data for use in relation to carbon leakage is ongoing list of sectors due end 2009 Work is also ongoing to prepare the Regulation on timing, administration and other aspects of auctioning due by June 2010 , the harmonised allocation rules due end 2010 and the two Regulations on monitoring and reporting of emissions and verification of emissions and accreditation of verifiers due end 2011.